Alt begynner med bevisstgjøring. Folk må bli klar over problemet. Les bøker og se dokumentarfilmer og foredrag om temaet, og fortell det videre. Inviter til dokumentarfilmkveld hjemme hos deg. Da er du godt i gang med å få saken på dagsorden.
Gi penger til de som jobber for saken. Det finnes mange store organisasjoner som jobber både globalt og lokalt for å sette slaver fri og gi dem en ny fremtid.
Opprett en lokal gruppe som kan møtes jevnlig og jobbe for saken. Undersøk og rapporter mistenkelig aktivitet. Lag arrangementer så flere får vite om saken. Sett i gang reklamekampanjer.
Skriv brev til politikere (både på kommune- og riksplan). Underrett dem om problematikken og be dem fatte nødvendige tiltak.
Her er noen punkter politikerne kunne tatt tak i:
• Få på plass et påbud om åpne leverandørlister innenfor klesindustrien, slik at det blir enkelt å finne ut hvilke fabrikker som produserer klærne våre, og hva slags arbeidsforhold disse fabrikkene har.
• Den kanskje viktigste årsaken til at slavearbeid forekommer er at det er mye penger å tjene på dette. En viktig motgift er derfor høye bøter, i tillegg til strenge fengselsstraffer. Sammenlignet med narkotikakriminalitet ligger straffenivået for menneskehandel lavt. Det er ingen grunn til at dette ikke skal kunne straffes like hardt.
• De aller fleste som befinner seg i Norge under slavelignende forhold, er her på ulovlig grunnlag. Dublinkonvensjonen, som trette i kraft i 1997, gjør det svært vanskelig å få ofre å melde seg og eventuelt vitne mot sine overgripere, da det innebærer en stor risiko for utkastelse til landet man først ble registrert som asylsøker, noe som igjen medfører stor fare for å bli re-trafikkert. (Nettet av bakmenn er stort i typiske førsteasylantland som Italia og Hellas). Det er mulig for norske myndigheter å gjøre unntak fra denne regelen, på bakgrunn av forpliktelsene i Barnekonvensjonen, Kvinnekonvensjonen og Europarådskonvensjonen.
• Få en internasjonal politistyrke som jobber med å ta slaveforbryterne, på samme måte som FN har våpeninspektører. Tren opp og lønn lokale grupper til å lete etter slavearbeid og rapportere inn til slaveinspektørene.
• Opprett egne domstoler som gjør rettssakene mer effektive, og med internasjonale observatører for å minimalisere korrupsjon (som er et stort problem i mange land).
• Sørge for mer penger til lønn etc for politi, påtalemyndighet og dommere som jobber med slaveri i fattige land. Her bør rike land bidra med midler.
Dette er tiltak som kan bidra til å minske omfanget av moderne slaveri på kort sikt. Moderne slaveri vil allikevel aldri forsvinne helt før verden gjør noe med den ekstreme fattigdommen. Det er nesten alltid de fattige som, desperate etter en vei ut av uføret, blir lurt inn i slaveri. Vi har også en lang vei å gå for å få hevet menneskeverdet til kvinner og minoriteter, som er overrepresentert blant verdens slaver.