Om du trodde slavehandelen endte en gang på 1800-tallet, da lovforbudene kom på plass, må du tro om igjen.
I dag finnes det rundt 27 millioner mennesker som tvinges og trues til arbeid uten lønn, som utsettes for vold og som ikke kan komme og gå som de vil. Det tilsvarer dobbelt så mange slaver som ble fraktet på slaveskipene under hele den transatlantiske slavehandelperioden.[1] Moderne slaveri finnes omtrent overalt hvor det det finnes tilbud og etterspørsel. Tilfeller avdekkes innenfor produksjon av mat, klær, i byggebransjen, i produksjon av gull og edelstener, helsearbeid, sex-industri, restaurantbransje, blant hushjelper (Au pair) og organhøsting.
Den største gruppen slaver finnes i India og landene rundt og er knyttet til såkalt gjeldsslaveri, der private utlånere tar så høye renter at de i praksis eier låntagerne. Gjelden går i arv slik at barn og barnebarn fødes som slaver. Innenfor menneskehandel er det mellom 1,5 millioner og 1,8 millioner årlige ofre, og av disse blir mellom 500 000 og 600 000 rekruttert til sexslaveri.[2] Europa har flest sexslaver pr innbygger. Profittmarginen er enorm innenfor sexslaveriet (rundt 70 prosent), og er kanskje den viktigste årsaken til at denne formen for kriminalitet finnes. Potensielle slaver rekrutteres gjennom bedrag, falske romanser og grunnet ekstrem fattigdom ser enkelte familier seg nødt til å selge barn. Det er svært sjelden at det dreier seg om bortføring med makt, da en slik «vare» vil være mye vanskeligere å frakte enn en som blir med frivillig. Forflyttingen skjer ved hjelp av falske papirer, bestikkelser av grensevakter og neddoping og veien går alltid fra fattige til rikere land/områder.
[1] Bales, Kevin (1999): Disposable People: New Slavery in the Global Economy. (University of California Press, 1999), s. 9.
Moderneslaveri.no 