Seminar om moderne slaveri (referat)

Nedenfor følger et referat fra seminaret “Slavehandler, jeg? – Om moderne slaveri og hvordan du kan ta del i frigjøringskampen” som ble avholdt på Korsvei onsdag 17.juli 2013.

Paneldeltakere:

Daniel Joachim Kleiven: gründer og leder av Kingdom, som reklamerer med å være «verdens første klesmerke aktive i kampen mot moderne slaveri.» Har en Master ledelse økonomi og strategi.

Daniel Joachim Kleiven

Per Nitter Bondevik: Daglig leder i Initiativ for etisk handel (IEH). Han har embetseksamen i sosialøkonomi.

2591-Per-Bondevik-sorthvitt-portrett-130x155-c-bw

Stian Kilde Aarebrot: Leder for praksisnettverket Substans. Teolog og forfatter.

Stian Kilde Aarebrot

—————————–

Aarebrot: Vi har lært at slaveriet tok slutt med forbudet på 1800-tallet. Kevin Bales sier at: «å tro at slaveriet opphørte med Frigjøringsproklamasjonen er som å tro at utroskap opphørte med de ti bud.» I dag finnes det 27 millioner verden over, langt fler enn under den transatlantiske slavehandlertiden.

Kleiven: Det er viktig for oss at produsentene er Fairtrade og økologisk. Siden vi er en non-profit bedrift, går overskuddet til bekjempe sexslaveri og fremme menneskerettigheter.

Aarebrot: Hvordan sikrer du at klærne er fri for slaveri?

Kleiven: Vi benytter uavhengig sertifiseringer. Når vi lagde klesmerket var etikken i fokus.

Bondevik: De færreste bedrifter har etikk i fokus. Våre medlemsbedrifter forplikter seg til å ta tak i utfordringer i egen leverandørkjede, f.eks. avdekke brudd på menneskerettigheter og grunnleggende HMS-vilkår. Det er viktig med samarbeid med fagbevegelsen og lokale myndigheter.

Aarebrot: Moderne slaveri et nytt begrep. For 20 år siden var saken slaveri nærmest en glemt sak. I dag er det mer kunnskap, men ikke nok. Målet for seminaret er la dere få vite mer om dette problemet og finne hva dere kan gjøre med det. Kleiven holder på å starte Freethem, en organisasjon som jobber generelt for å løfte dette problemet opp på dagsorden.

Kleivien: Spesielt de siste 6-7 åra har det skjedd en oppvåkning. 27 millioner slaver er et ganske moderat anslag. FNs siste rapport viser at 58% blir utnyttet som sexslaver. De kommer hovedsakelig fra Afrika og øst-Asia og blir transportert til vestlige land. Tvangsarbeid er også vanlig. Menneskehandlere lokker fattige folk med jobbtilbud, ofte langt fram hjemmet deres. Jobbene viser seg å være mye verre en forespeilet, lønna lav, og de har ingen mulighet å forlate jobben. Her i Norge er det et stort problem at folk forsvinner fra asylmottak. Mange av de har blitt smuglet hit for å utnyttes til å selge sex eller dop, tigging eller som au-pairer.

Aarebrot: Mange tror kanskje at moderne slaveri handler om noen som arbeider med litt dårlig lønn. FN definisjon på slaveri er folk som er utsatt for tvang, eller vold og trusler. De kan ikke forlate jobben uten frykt for represalier.

Bondevik: I Nepal selger fattige folk på landbygda barna sine og får mindre enn de ville fått for en geit. Eksempler fra Norge forteller om utenlandske bærplukkere som får så dårlig lønn at de ikke har råd til å reise hjem igjen.

Aarebrot: En gang jeg tok kontakt med en journalist for å få han til å skrive en sak om moderne slaveri trodde ikke noe på at det eksisterte i Norge. Men det finnes moderne slaveri i Norge, gjør det ikke?

Kleiven: Politiet har en egen enhet, Politiets koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM). Rapport fra 2011 viste at det var 144 potensielle ofre for menneskehandel. De som jobber i hjelpeorganisasjoner forteller at det kan ta et år får en prostituert kvinne tør å innrømme at det fins en bakmann. Det finnes mellom 3500 og 4000 kvinner som selger sex i Norge. De fleste av disse er utenlandske. Man kan lure på hvordan de kommer seg til Norge hvis det ikke er noen bakmenn.

Bondevik: Jeg tok en test på Slaveryfootprint.org, der du kan finne ut sånn omtrentlig hvor mange slaver som jobber for deg. Etter å ha lagt inn hva jeg har av eiendeler kom jeg fram til 65 stykker. Det er stor sjanse for at vi alle eier ting som er produsert av slaver i et eller flere ledd i produksjonen.

Aarebrot: Det er bare å slå fast av vi alle har slaver som jobber for oss. Produksjonen består av så mange ledd og slavearbeid forekommer ofte i de tidligste leddene. Derfor er det vanskelig for oss forbrukere å spore tilbake. Det er lett å bli motløs. Kan vi gjøre noe med det?

Bondevik: Jeg får ofte spørsmålet, hva vil du råde forbrukere til? Fairtrade og Rainforest-alliance produkter er bra. Arbeidsplasser kan utgjøre en stor forskjell. Etter at Helse Sør-øst ble kåret til etikkverstinger av Framtiden i våre hender, skjerpet de seg. Det er også viktig å få til samarbeid med fagorganisasjoner og lokale myndigheter for å takle de grunnleggende årsakene.

Kleiven: Jeg vil løfte fram etisk forbruk. Hvis du iløpet av et år kan sette av 5 000 for å kunne betale litt ekstra for produkter som er sertifisert er det bedre enn om du til jul gir 15 000 til en eller annen hjelpeorganisasjon. Slik belønner du de som gjør ting riktig. Hvis vi som forbrukere kan trekke from etikk som et markedsbehov, har ikke kjedene annet valg enn å justere seg etter det.

Bondevik: Det skjer også positive ting i offentlig sektor, det har blitt mer og mer fokus på kjøpe inn etiske produkter. Nesten alle bedrifter leverer til offentlig sektor. Så det bør være en godt forretningspotensial i å drive etisk.

Kleiven: Jeg vil løfte fram aktivisme. Framtiden i våre hender hadde en kampanje som het «Vreng kleskjedene» som har tvunget mange kleskjeder til å offentliggjøre leverandørlistene sine. Da kan journalister undersøke leverandørene og når dette kommer ut, får det store renomé-konsekvenser for kjeden.

Aarebrot: Det jeg savner i Norge er en massebevegelse som løfter dette på dagsorden. Menneskehandel og moderne slaveri er et globalt problem og er vanskelig å spore. Skal man få til en effektiv organisasjon, trenger vi en organisasjon som er global. Hvilken organisasjon er den mest globale organisasjonen i dag? Det er jo kirka, i alle fall hvis vi opererer med en litt løs definisjon. Hvis vi får vekket kirka til å bli denne massebevegelsen er det mye spennende som kan skje.

Bondevik: Samfunnansvarlige i bedrifter har vanskelig for å overbevise de andre i bedriften som ofte tenker kortsiktig profitt. Her kan kampanjer spille en viktig rolle. Kirka har et kjempepotensial og et mandat. Både mikrofinans, etisk handel og jobbskaping handler om å ikke utnytte den svake parten.

Aarebrot: Hvordan forholder vi oss til sexslaveri? Kan vi gjøre noe der?

Kleiven: Etterspørsel vil alltid være der. Men hvis potensielle sexkunder blir opplyst om forholdene mange prostituerte jobber under, vil de kanskje tenke seg om en ekstra gang før de kjøper sex. Fattigdom er den grunnleggende årsaken til at det eksisterer. Det er ikke noe vits å rehabilitere prostituerte hvis de ikke har noe annet å gå til. Dersom vi greier å skape arbeidsplasser og stimulere til økonomisk vekst i fattige land, er det med å bekjempe sexslaveri.

Bondevik: Det beste bedrifter kan gjøre i denne sammenhengen er å positivt diskriminere prostituerte slik at de lettere kan få seg annet arbeid. Det handler om å gi de et bedre alternativ

Aarebrot: Menneskehandel ligger på tredjeplass over de mest lønnsomme former for kriminalitet etter narkotika og våpensalg. Innsatsen mot disse er veldig mye høyere enn innsatsen mot menneskehandel. Her har vi en jobb å gjøre i å spørre hvorfor. Et eksempel fra norsk rettsvesen: To menn fra Baltikum hadde holdt en kvinne fanget ett år og serievoldtatt henne systematisk for å tvinge henne inn i prostitusjon. Hovedmannen fikk fem år. Smugler du inn noen gram heroin får de en dom som er langt lengre enn det.

Kleiven: Grunnen til at prioritering av narkotikakriminalitet er høyere at det har en større kostnad for samfunnet i form av trygdeutbetalinger, innleggelser osv. KOM har to ansatte. Det er også nesten ingen advokater som vil ta menneskehandelsaker, fordi det har så liten prestisje. Er du offer for menneskehandel har du kun krav på enten fire eller seks timers gratis advokathjelp. Når ikke Norge klarer å prioritere dette, hvordan kan vi kreve at fattige land prioriterer dette? Grunnen til at menneskehandel får florerer er at det er manglende rettsvern. Kun 1% av bakmenn blir tatt. Hadde det vært flere som ble tatt hadde det vært en større terskel for å handle med mennesker.

Bondevik: I alle land er menneskehandel forbudt. Det viser at det er kapasitet og vilje til implementering som er problemet. FNs «policy statement» fra i fjor klargjør at det er staten som har hovedansvaret, men samtidig at næringslivet har ansvar for medvirkning. Bedrifter har derfor et ansvar sjøl om ikke staten legger tilrette.

Så følger spørsmål fra salen.

Spørsmål 1: I Norge har arbeidstaker mulighet for å organisere seg. Arbeidsløse og ofre for menneskehandel har ikke en slik organisasjon. Skal vi hjelpe folk å organisere seg?

Kleiven: Fagorganisering er et viktig virkemiddel. I Kina måtte vi trekke oss ut fordi det ikke er lov å organisere seg.

Spørsmål 2: Hvor kan man finne mer informasjon om moderne slaveri.

Kleiven: Stian står bak en side som heter Moderneslaveri.no, hvor det er samlet mye informasjon. På nettsidene til Freethem kommer det også til å samles mye info.

Bondevik: Internett. ILO – FNs arbeidstakerorganisasjon og US State Department og kampanjer som Anti-slavery Campaign.

Aarebrot: Jeg vil også anbefale Slaveryfootprint.org. Her kan du finne ut hvor mange slaver som jobber for deg. Siden innholder også mye informasjon om moderne slaveri. Guardian har også mange gode artikler.

Spm3: Hvordan kan vi vite hvilke merker vi skal holde oss unna?

Bondevik: Jeg er ikke glad i boikott. Fairtrade er bra, men selv de kan ikke garantere at alle leddene i produksjonen er fritt for slaveri. Du kan se etter bedrifter som har en klar policy, åpne leverandørlister og en plan for framdrift eller er medlem av en organisasjon som oss. Anerkjente sertifiseringsordninger som Fairtrade, Rainforrest Alliance og Forest Stewardship Council anbefales.

Kleiven: Jeg er heller ikke for boikott. FiVH har som ledd av kampanjen sin «Vreng kleskjdene» lagt ut en liste over hvilke kleskjeder som har offentlige leverandørlister og hvilke som ikke har det.

Aarebrot: Et av leksene vi hadde i Jesus-dojoen om moderne slaveri gikk å praktisere forbrukermakten. Det vi kan gjøre er å spørre etter fairtrade-produkter i butikkene, skrive epost til kleskjedene og spør hva de gjør for å sørge for at klærne ikke har slaveblod på seg. Når flere stiller slike spørsmål, er det flere kjeder som blir opptatt av å levere etisk.

Bondevik: Mange bedrifter har opplevd å fått en storm av eposter i forbindelse med kampanjer. Dette kan gjøre at etisk ansvarlig i bedriften kan få slippe til med forslagene sine.

Spørsmål 4: Hvordan kan vi hjelpe asylsøkere som er forfulgt i hjemlandet, men som får avslag på asylsøknaden? Dette er et tilfelle hvor historiene kan verifiseres og avslaget er svært dårlig begrunnet.

Kleiven: Asylpolitikk er litt over mitt hode. Etter å ha vært mye i utlandet har jeg blitt litt kynisk fordi det er så mange som ber om hjelp. Jeg har ikke kompetanse på området og kan ikke uttale meg.

Aarebrot: Dette er et godt eksempel på hvor omfattende og vanskelig det er når vi kommer på individnivå. Det er lettere å snakke politikk. Men når vi kommer ned på den jenta som prostituerer seg, hjelper det ikke at det kommer en lov om to år når hun trenger hjelp nå.

Bondevik: På den ene siden kan vi jobbe politisk. På den andre siden må vi vurdere konkrete tiltak som f.eks om vi skal arrangere kirkeasyl. Vi kan ikke ta alt inn over oss, men vi bør av og til våge å å gi inn på mikronivå.

Kleiven: Som personlig kristen og engasjert er dette viktig for meg. Jeg ser ikke poenget å være kristen uten å være engasjert. Jeg ser heller ikke poenget å være engasjert hvis det ikke springer ut fra noe. Alle kulturforandringer skjer fra de som styrer landet. Vi må finne måter å påvirke de.

Bondevik: Alle kan bidra litt, tilsammen blir det ganske mye. Det er ingen grunn til at korsveifellesskapet ikke kan utgjøre en forskjell.

Kleiven: Vi må våge å kjenne på desperasjonen og prøve å leve oss inn i situasjonen til slavene. Det ligger en stor kraft i å tørre å se dette problemet i øya og ikke bare tenke at det er noen andre sin jobb.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: